Sliter med at jeg knytter meg sterkt til enkelte mennesker, for å føle meg trygg og verdifull. Det gjør veldig vondt. Har knyttet meg slik til enkelte siden jeg var 13. Føler jeg meg avvist rakner alt. Kan kjenne savn og lengsel etter vedkommendes omsorg og bli sett. Det er vondt, og vondt å kjenne på det behovet. Skammer meg også når jeg føler på det og misliker meg for det. Og det er også vondt og lengte. Hatt selvmordshandlinger 2 ganger ila ungdommen, begge i forbindelse med avvisning. Ville nok ikke skjedd igjen nå, men det sier noe om hvor sterke følelsene er. Det er gode mennesker som betyr mye, men det er så vondt måten jeg knytter meg og "trenger" de og føler. Jeg vet ikke hvorfor jeg knytter meg? Har det ett navn/diagnose, så jeg kan lære mer? Skulle ønske å lære mer om hva som skjer, og forstå det, og meg selv bedre. Jeg vet heller ikke hva jeg kan gjøre for å vær mindre knyttet?
Alle mennesker har behov for tilknytning. Som barn er vi avhengig av å ha voksne som passer på oss, og som vi er emosjonelt knyttet til. Noen barn erfarer at omsorgspersonene svikter. Det kan f.eks. være foreldre som ikke er til å stole på eller som er følelsesmessig ustabile. Eller foreldre som er voldelige eller har rusproblemer. Dersom barn vokser opp i utrygghet, kan de utvikle usunne måter å knytte seg til andre på. F eks at man knytter seg intenst til andre i frykt for å bli forlatt. Disse mønstrene for tilknytning kan man ta med seg inn i voksenlivet. Avvisning i voksen alder kan bli veldig vondt, fordi det kan vekke til live følelser fra å ha blitt avvist da en var liten.
Siden jeg ikke kjenner din historie, er det vanskelig å si noe om din situasjon og tilstand. Jeg forstår godt at du ønsker å forstå mer av deg selv, og slik lære mer om hva du kan gjøre for å få det bedre. Man skal imidlertid aldri stille en diagnose ut fra en tekst. Det kan lett bli feil. Diagnoser skal stilles av en lege eller psykolog i sammenheng med en strukturert utredning. Ofte foregår dette på en psykiatrisk poliklinikk på et sykehus. Jeg vil derfor anbefale deg å oppsøke fastlege for å drøfte muligheten for en henvisning.
Med vennlig hilsen
Psykologen, SiO Helse